KTM 390 Adventure R – Selve definisjonen på «fun factor»og kjøreglede

Tekst/foto: OA Isdahl

Testsykkelen ble levert av AMD Motorsykler

KLASSELEDENDE OG EUFORISK MORO TIL EN SVÆRT FORNUFTIG PRIS

Jeg har alltid sagt at jeg er en KTM-gutt, og jeg har siden startene av 2000 tallet vært svak for disse effektsterke og morsomme syklene som gjennom flere tiår har levert mere effekt og mere moro enn alle andre. Jeg har eid et ukjent antall selv, men valgte på et tidspunkt å finne litt roligere konsepter fordi jeg faktisk ble litt for bøllete. Jeg fant rett og slett ut at 890 serien var noe jeg absolutt ikke trengte. De aller største i denne heftige effekt familien heter nå 990, og 1290 og 1390 og disse er fordelt på hele 9 segmenter i KTM familien. I sum snakker vi om veldig mye moro som kan representere en risiko for førekortet ditt.

STORT ELLER SMÅTT – HVA MED EN DUAL SPORT?

Som så mange andre som blir voksne, har jeg blitt mere og mere glad i grus og terreng kjøring som byr på flere og større opplevelser enn bare det å kjøre på vei og asfalt. Jeg liker det også, men variasjonsmulighetene har blitt viktigere for meg og etter hvert har det blitt slik at en god kjøredag helst skal består av minst 50% grus. For egen del kjører jeg ikke langturer utenfor Norge, jeg kjører utelukkende her hjemme og jeg er allergisk mot sidevesker og mye bagasje. Jeg liker å kjøre på variert underlag og derfor liker jeg at syklene som skal brukes til grus og terrengkjøring ikke blir for store og tunge. Derfor foretrekker jeg for egen del «dual sport» kategorien som gjerne er lette og etter hvert har fått ganske spreke motorleveranser selv som A2 versjoner. Disse modellene gir meg tilgang til et enormt bruksområde og takler store terrengvariasjoner. En «dual sport» sykkel kan beskrives som en motorsykkel som i varierende grad er tilpasset et offroad-liv, men som samtidig er lovlig å kjøre med i gata. De lerde sier at en «dual sport» helst skal veie mindre enn 180 kg, men det er det nok flere meninger om. Lav vekt er nok viktigst for de av oss som ikke er spesialister eller veldig erfarne, jeg ser at spesialistene drar til skogs med hva som helst og tilsynelatende uten at de er spesielt bekymret for vekt, størrelse og effekt.

HVA TRENGER «HVERMANSEN»?

Spesialistene som gjerne bortimot kan betraktes som proffer kan gjennomgående håndtere hva som helst hvor som helst. Men dette gjelder ikke for oss som ligger i «hvermansen» kategorien, vi har som regel ikke ferdigheter og erfaring til å håndtere maskiner i på 200 – 250 kg med mye effekt ute i purra. Det går som regel galt på ett eller annet tidspunkt og ikke klarer vi å rydde opp i konsekvensene heller. En stor tung maskin kan derfor fort bli liggende der den er.

Men får vi lettere maskineri som leverer håndterlige mengder effekt så blir opplevelsen gjerne større, bedre og mye morsommere, da våger mere og vi mestrer mere og vi kan også være villige til å strekke oss lengre for å oppleve og lære mere. Det er morsomt.

KTM sin nye 390 serie ligger akkurat i dette landskaps og teknisk sett ville det nok være helt ok å plassere KTM 390 Enduro R i dual sport kategorien og jeg har ingen problemer med å definere både 390 Enduro R og 390 Adventure X inn i samme kategori. Hele denne familien kan defineres som dual sport modeller i mine bøker. SMC versjonen i 390 familien er også bygget på samme lest men er nok mere en motard med sitt hjulsett på 17 tommer. Det gir helt andre og mere lekne kjøreegenskaper og passer nok best til lek og moro i gata.

Jeg har for egen del blitt mere og mere glad i å operere i dual sport landskapet, jeg er ingen spesialist og ligger derfor definitivt i «hvermansen» kategorien. Jeg vil gjerne ha nok krefter, gjerne en pigg gassrespons og kanskje litt spreke effektleveranser som virker oppover i turtallsregisteret, men vekten er det aller viktigste, særlig når jeg opererer alene. Honda har vært ledende i segmentet for registrerbare dual sport sykler med sin CRF 300 L og CRF 300 Rally, men disse er på langt nær istand til å levere det KTM nå everer smed sin nye 390 serie. Prismessig blir de også utfordret.

Utfordringen med disse syklene er ofte av de er lette og effekt svake, ikke som vi gjerne ønsker, lette og effektsterke.

KTM innfrir på alle disse punktene og tilbyr oss noe helt nytt og annerledes med den nye 390 serie og siden det nå er en stund siden jeg har kjørt KTM hadde jeg faktisk glemt hvor morsomme de er å kjøre. Da jeg kjørte ut fra AMD Motorsykler første gang med 390 Adventure R begynte jeg faktisk å smile og jeg kjente at det brusa i blodet. Da ble også morsomt å kjøre motorsykkel igjen.

HVA KARAKTERISERER KTM 390 ADVENTURE R

Jo dette er først og fremst en ekte KTM, hva angår design er den vel i beste fall tøff og ikke pen, svært få om noen KTM’er er pene. En tidligere CEO i KTM konsernet skal en gang ha uttalt at » a KTM shall be Big, orange and ugly» og det er jo et image de virkelig har lykkes med å utvikle sammen med READY TO RACE filosofien som virkelig har truffet. Disse syklene er altså på ingen måte pene, men jeg må for egen del klart kunne flagge at egenskaper, ytelser og image passer meg aldeles utmerket, og det holder lenge for meg.

Hva angår vekt, effekt og kjøreegenskaper så er de altså helt enestående. Mange vil kanskje la seg skremme av setehøyden som er på drøye 870 mm, men jeg er selv ikke spesielt lang (174) og har ingen problemer med denne setehøyden, heller ikke ute i purra. Det finnes senke sett som kan ta setehøyden ned om 800 mm og i tillegg har modellen en veldig slank seteramme som tar beina dine rett ned i bakken ved stans, det fungerer bra, selv for en «shorty». som meg. Jeg har kjørt en fullspekket modell med kvikkskifter og blipper og har ingen problemer med å fastslå at dette er klassen og segmentets desidert sprekeste og morsomste adventure og duen sport modell.

LC4c motoren er liten, lett og kompakt og leverer uventet mye effekt. Du får tilgang til tre mapping valg, rain, street og offorad og de to siste leverer virkelig sakene. På typisk KTM-vis oppleves ytelseskurven eksponensiell og det får du virkelig føle skyvet når du passerer 5000 rpm. Til å begynne med oppfattet jeg gassresponsen som litt uforutsigbar, men det ble bedre når jeg lærte hvordan ytelseskurven fungerte og ikke minst hvor den fungerte. Jeg tengte for egen del at dette kan da umulig være en A2 sykkel, så godt leverer denne motoren.

I kombinasjon med kvikkskiftersystemet, en leken styregeometri, gode og bestemte WP Apex dempere , en veldig bra ramme og en god svingarm, så tar denne modellen oss inn i et opplevelsesspekteret vi normalt forbinder med tivoli. Alt er kapabelt og presist og alt er bare rett og slett festlig og skrekkelig morsomt. Akkurat slik en KTM skal være.

Modellen er satt opp med 21/90-R90 foran og 140/80-R18 bak og KTM har brukt Mitas Enduro Trail på denne modellen. Kombinasjonen av design, styregeometri, ergonomi, vekt og dekk fungerer aldeles enestående og av alle A2 modellene jeg har kjørt konstaterer jeg lett for egen del at dette er den letteste, morsomste og beste av de alle. Uten tvil.

165 KG KJØREKLAR OG EN SVÆRT RIMELIG UTSTYRSKATALOG

For meg er vekt og ytelser det største suksesskriteriet i denne klassen. 165 kg kjøreklar vekt er usedvanlig lavt og med så gode ytelser blir dette rett og slett festlig. Ingen av konkurrentene klarer å matche dette. Konkurrentene som er ytelsessterke blir gjerne for tunge og de som eventuelt er lette nok mangler effekten som KTM leverer. 390 Adventure familien leverer på alt.

Du kan også merke deg at KTM er klasseledende på lave priser i utstyrskatalogen. Det er rett og slett morsomt å bestille deler uten å kjenne på økonomisk smerte eller lidelse. KTM er flinke til å utvikle utstyrskatalogen og dette gjøres raskt for også nye modeller. Veldig bra.

Jeg kan ikke få fullrost akkurat denne modelen nok, jeg digger de andre utgavene også, særlig 390 Enduro R som har et tilnærmet perfekt design. Alt av ytelser og kjøreegenskaper er helt strålende, ja Mitas dekkene rister litt når du kjører på asfalt, men husk da på at dette er en dual sport som skal takle variasjon og bortimot alt underlag. Jeg synes for egen del at KTM har gjort alt riktig så dette liker jeg veldig godt.

Dette endte selvfølgelig med at jeg kjøpte en selv og det har jeg ikke angret på – over hodet ikke.